Hovedidéen bak prosjektet er å skape en klimaskjerm til de berømte runestenene som står i klar og respektfull kontrast til sin historisk preget omgivelse med sin enkel form og skinnende material.

 

Formen fremstår mer som en skulptur på kirkegården enn som en ordinær bygning som ville være et konkurrerende element så tett opp mot kirken. Den dobbeltkrumme stålvinge, med forankring på motsatt side av inngangen til kirken, står ydmyk i bakgrunnen og åpner seg for besøkende som kommer langs veien fra besøksenteret.

 

Den skulpturelle form understrekes med den blanke finish, som gir overdekningen en tidløshet som speiler de historiske omgivelser - til tider fremstår overdekningen nesten som en luftspeiling i landskabet.